Foredrag, Katolsk
akademi, Oslo 12. mai 2012
Ubearbeidet manuskript
(multikulturalisme vs. truth is in the origins...?)
Kulturbegrepet..
Jeg
vil begynne med begynnelsen...
1)
Oversettelse. Kulturen påvirker Skriften.
Vi
har nettopp fått en ny flott norsk bibeloversettelse, «Bibel 2011».
Dette er en oversettelse. En oversettelse innebærer at kultursfærer
som møtes i én skriftsamling, representert ved Bibelens
grunntekster og moderne norsk språk. Dette er ikke noe nytt fenomen.
Det var ikke et nytt fenomen da vi fikk den første «norske»
bibelteksten for drøyt hundre år siden, heller ikke da vi fikk den
danske reformasjonsbibelen i 1550 [Bilde Reformasjonsbibel]
inspirert av Lutherbibelen fra 1522 [Bilde Lutherbibel]. Nei,
før det var det for eksempel Wycliffes oversettelse på 1300-tallet
[Bilde Wycliffe]. Wycliffe ble kjetterforklart, så historisk
sett er det kanskje noe anti-katolsk i det å oversette bibelen til
moderne språk. Men nei, ikke det heller, for den katolske kirkes
offisielle Bibel, Vulgata, er jo selv en oversettelse. [Bilde
Hieronymus] Den opprinnelige Vulgata er forbundet med den hellige
Hieronymus som arbeidet med de hebraiske og greske bibeltekstene på
300-tallet. Før ham hadde enkelte oversettelser av varierende
kvalitet vært i omløp en tid allerede. Men heller ikke der finner
vi oversettelsestradisjonens begynnelse. Da må vi til gresk.
På 200-tallet før Kristus fikk språkmektige jøder i Alexandria i oppdrag å oversette gamletestamentet til gresk. Først de fem mosebøkene, senere også resten. Og Det nye testamentet? Det ble ikke oversatt til gresk, men forfattet på gresk (noen hevdet tidlig at Matteusevangeliet opprinnelig var på arameisk, men de færreste forskere tror på den hypotesen i dag. Men Jesus snakket vitterlig arameisk (arameisk var ikke det gammeltestamentlige språket – bortsett fra noen ganske få sider – men lignet på det), og disiplene hans også. Likevel er alle de skriftene som vitnet om Jesus Kristus skrevet på gresk. Hva betyr det? Jo, kristendommen er fra første stund en «oversatt religion». Det er jo interessant å se en symbolikk i den navneplanken som ble festet til korset. [Bilde: INRI] Den var skrevet på tre språk, hebraisk (jødenes språk), gresk (kulturspråket – lingua franca) og latin (overmaktens språk på Jesu tid).
På 200-tallet før Kristus fikk språkmektige jøder i Alexandria i oppdrag å oversette gamletestamentet til gresk. Først de fem mosebøkene, senere også resten. Og Det nye testamentet? Det ble ikke oversatt til gresk, men forfattet på gresk (noen hevdet tidlig at Matteusevangeliet opprinnelig var på arameisk, men de færreste forskere tror på den hypotesen i dag. Men Jesus snakket vitterlig arameisk (arameisk var ikke det gammeltestamentlige språket – bortsett fra noen ganske få sider – men lignet på det), og disiplene hans også. Likevel er alle de skriftene som vitnet om Jesus Kristus skrevet på gresk. Hva betyr det? Jo, kristendommen er fra første stund en «oversatt religion». Det er jo interessant å se en symbolikk i den navneplanken som ble festet til korset. [Bilde: INRI] Den var skrevet på tre språk, hebraisk (jødenes språk), gresk (kulturspråket – lingua franca) og latin (overmaktens språk på Jesu tid).
Moses,
David, profetene og poetene av det gamle Israel og Judea snakket og
skrev hebraisk, og tenkte og levde i en førkristen, semittisk,
fororientalsk, israelittisk kultur. Israelfolket var ett folk med
mange mektige og mindre mektige naboer, og dets historie ble påvirket
fra ulike hold. Kontakten med mektige folk som assyrerne, babylonerne
og perserne har nok satt sitt preg på mangt og meget i Det gamle
testamente. Vi vet at Det nye testamente er sterkt preget av den
multikulturelle situasjonen det ble nedskrevet i, med