Et ord fra Maximos

Maximos bekjenneren er spennende. I dette løsrevne sitatet taler han om Kirken (både som bygning og som fellesskap mellom Gud og hans folk) og dens aspekt som et mikrokosmos, en miniatyrutgave av hele Guds skaperverk som det var ment fra Guds hånd:

Ὅλος γὰρ ὁ νοητὸς κόσμος ὅλῳ τῷ αἰσθητῷ μυστικῶς τοῖς συμβολικοῖς εἴδεσι τυπούμενος φαίνεται τοῖς ὁρᾷν δυναμένοις· καὶ ὅλος ὅλῳ τῷ νοητῷ ὁ αἰσθητὸς γνωστικῶς κατὰ νοῦν τοῖς λόγοις ἁπλούμενος ἐνυπάρχων ἐστίν. (Mystagogia, kap. 2)

«For hele det åndelige kosmos setter sitt preg på hele det sanselige kosmos gjennom symbolske mønstre for dem som makter å se det. Og hele det sanselige kosmos, dets sanne enkelhet, er forstandig forklart for det åndelige gjennom [dets iboende] prinsipper.»

(«Åndelig» – νοητός – har her med intellektet å gjøre. «Prinsipper» – λόγοι – er her det fornuftige orden i skaperverket fra Skaperens hånd.)

Første del av sitatet er innlysende. Den andre, derimot, gir litt mer å tenke på.