Bokanmeldelse: Thelle og juleevangeliet

Notto R. Thelle, Helene C. Jenssen, Julia Vance: Juleevangeliet, Kom forlag 2011, 96 sider.

Publisert i St. Olav nr. 6, 2011

Selve juleevangeliet er i første del av boken vakkert kalligrafert av Helene C. Jenssen, med pennetegninger i gull som formelig vokser ut av teksten. Parallelt har Julia Vance laget et gyllent banner som roper ut det glade budskap om Frelseren over boksidene. Det hele er delikat gjort, og forlagets forhåndsomtale tar ikke munnen for full: «...som et smykke, egnet til å ligge fremme gjennom adventstiden og julehøytiden.»

Notto R. Thelles presentasjon av juleevangeliet er kanskje ikke så annerledes. Thelle er også opptatt av skjønnheten i fortellingen, av inntrykket den gjør på leseren. Men samtidig er det gjennomgående i hans 68-sider lange tekst at han fremhever kontrasten mellom det opphøyde og det lave, det rike og det fattige. Han begynner med å følge Lukas' egen regi hvor hendelsen tidfestes med henvisning til det enorme Romerske imperium: Augustus er keiser, Kvirinius er Syrias stattholder, og Herodes den store er romernes vasallkonge i Judea. Så zoomer handlingen raskt inn på den lille landsbyen Betlehem, til det fattige paret som føder en gutt i en «stall» fordi det ikke finnes annet husrom for dem i byen. Med den samme kontrasten skal Lukas senere presentere Johannes døperen: Keiseren i Rom heter Tiberius, landshøvdingen i Judea heter Pontius Pilatus, Annas og Kaifas er øversteprester i Jerusalem – da kommer Guds ord til Johannes i ørkenen. Oppmalingen av kontrastene fortsetter, og Thelle veileder i tolkningen: englenes budskap om frelseren som er kommet og om fred på jorden, gir et ekko av samtidens keiserretorikk, med spesiell henvisning til den pax romana – romerske fred – som Augustus hadde proklamert. De tre lærde, rike etter alt å dømme høytstående menn i sine land, magi, kommer langveisfra med kostbare gaver til det fattige barn.

Som i sin forrige bok, Gåten Jesus, er det småkårsfolk, de fattige og utstøtte, Guds solidaritet med de vanskeligstilte som ligger sentralt i Thelles presentasjon. Drømmen om rettferdighet, om trygghet og omsorg, møter Guds svar i hans egen menneskevorden blant de ringeste. Drømmen er et stadig tilbakevendende tema i boken, og forfatteren trekker linjer til juleevangeliets gammeltestamentlige klangbunn: for eksempel patriarken Josef som var en drømmer og havnet i Egypt, og står bak den nye Josef som stadig får drømmesyner fra Gud, og på hans befaling også drar til Egypt med sin unge familie. Men viktigst er profetene og folkets drøm om Messias, frelseren, som julenatt blir en sann drøm – på en måte landets mektige ikke kunne forestille seg.

Thelle gir korte kommentarer til nytestamentlige samfunnsforhold og bibelske spørsmål, men det er ikke universitetsteologien som preger denne boken. Juleevangeliet er en personlig betraktning og undring over mysteriet. Han henter også inspirasjon fra salmediktere og poeter, som forfatteren ofte
siterer. Han avslutter med å antyde at juleevangeliet kanskje kan appellere til et moderne spiritualitet på en spesiell måte. Det drømmeaktige i beretningen, det uforklarlige i at den mektige himmelen speiles i de svært konkret men unnselig krybbe, åpner for en subjektiv erfaring av teksten som de mer storslåtte dogmer ikke kan tilby.

Thelle, Jenssen og Vance har laget en fin bok som trygt kan anbefales til alle som vil ta del i undringen over det uforklarlige, at Gud er blitt menneske.